Grønn, grå, oransje hunnfugl var savnet i Oslo

---

---

Beskrivelse av utseende og kjennetegn

Senegalpapegøya mi Mango tok seg en liten tur på egenhånd ut verandadøra i går kveld (7.juli), i Fougstadgata på St.Hanshaugen, og har ikke funnet veien hjem. Mango er en veldig pratsom liten fulg. Hun snakker ikke ordentlig, men er god på ulike lyder og høye skrik. Hun er vant med både eldre og yngere mennesker, men nå er hun nok engstelig, kald og redd. Hun er litt skeptisk til nye omgivelser, og er ikke vant til å være ute i byen. Mango har aldri flydd sin vei før, og har tidligere vært på sommerturer utendørs med meg, uten å ha fløyet avgårde på egenhånd. En skremt, liten fugl alene ute i regnet vil ikke klare seg så godt, og nå er hun sterkt savnet. Om noen skulle ta henne til seg inn i varmen, vil det gjøre meg og fuglen veldig glade! Og om det blir gitt beskjed til meg så hun kan komme hjem igjen :)

Fuglen er ringmerket med nummeret 124 NORE 1

Historie

Mandag kveld den 7.juli fløy den lille, grønne Senegalpapegøya Mango ut verandadøra da hun ble skremt av en høy lyd. Hun er har aldri flydd sin vei før, og har tidligere vært på sommerturer ute med meg, uten å ha fløyet avgårde på egenhånd. Men en skremt, liten fugl visste plutselig ikke bedre enn å lette og ta av ut i regnet alene, og nå er hun sterkt savnet.

Enden på visa

Mango tok seg en liten tur på egenhånd ut verandadøra i går kveld (7.juli 2015), fra Fougstadgata på St.Hanshaugen, Oslo, og klarte ikke finne veien hjem. Hun ble våt, kald og helt sikkert ganske redd der hun fløy rundt alene i regnet. Hun er skeptisk til nye omgivelser, og er ikke vant til å være ute i byen, så hun flakset avgårde uten å vite hva hun drev med. En skremt, liten fugl ble med ett fryktelig sterkt savnet, og jeg satte meg straks i arbeid for å finne henne.

Først var det ut hele natta med bikkje, og etter hvert kjæreste, for å rope etter en bitteliten Mango opp mot tretoppene i den store parken på St.Hanshaugen. Vi var sikre på at vi hørte fuglen over alt, og ingen av oss fikk sove da vi bestemte oss for å dra hjem. Det bar inn og ut av leiligheten fler ganger for å "bare skjekke en siste gang i kveld, tilfelle den lyden skulle være Mango".

Vi sov med fuglebur på verandaen fra soverommet, og verandadøra på vid vegg. Hver eneste lyd utenfor minnet oss om fuglen på en eller annen måte. De få minuttene vi fikk av søvn gikk i drømmer om at fuglen kom hjem, og det var like trist å våkne hver gang en ny lyd slo inn i rommet.

Om morgenen var det opp samtidig som sola, for å fortsette "oppdrag-Mango". Hver krik og krok av Internett som omhandlet å finne mistede fugler, og legge ut annonser, ble undersøkt. Fuglen måtte hjem før været tok knekken på henne.

Så var det å løpe ned i byen for å kjøpe blekk til printeren, så printe ut nærmere 100 "Savnet Mango-plakater" fra dyrebar, deretter løpe rundt i parken på St.Hanshaugen igjen mens "Mango" ble ropt til alle kanter og plakater ble hengt opp over alt. Heldigvis har jeg kjæresten min og en herlig søster som stilte opp, og hjalp til med roping og plakatoppsetting.

Kjæresten måtte etterhvert videre på jobb, og søstra mi hadde ting å få gjort, så da trasket jeg og bikkja rundt i parken og så opp i de store, grønne trekronene. Det hadde nylig sluttet å regne, så benken jeg til slutt deiset ned på, var klissvåt. Men var ikke så viktig, for jeg var redd fuglen ikke ville komme tilbake, og det var det som betydde noe. Men da jeg satt der med bikkje i bånd og mobil i fanget, i håp om at et ukjent nummer skulle vise seg på mobilskjermen, og en hyggelig stemme skulle si "Jeg har funnet fuglen din", skjedde nesten nettopp det!

Det var en politikvinne sin stemme som ga meg beskjeden og nummeret til han som nå hadde Mango. Jeg ringte han, og fikk vite at fuglen først hadde satt seg på verandaen til han og kona, og nå satt og knasket mandler på kjøkkenet deres, ca 15 minutter fra leiligheten vår.

Jeg dro rett dit, og gjenforeningen med min elskede Mango var fantastisk! Jeg var utrolig heldig med paret som oppdaget henne på verandaen, og tok henne inn i varmen.

Nå har kanskje fuglen lært at man ikke skal stikke hjemmefra (siden det bare er kaldt og vått uansett), mens jeg har lært at verandadører skal være lukket når fuglen er løs. Jeg har også lært at det er utrolig viktig å ikke gi opp og miste håpet! Om man prøver å tenke positivt, så blir man mer motivert til å lete videre, og den som leter, han finner.

En stor, varm klem fra Mango og meg :)

Kartposisjon

---