Hvit og sort hunnkatt var savnet i Oslo
- Navn
- La toya (vi pleier å rope toya)
- Var savnet
- 01.06.2019
- Område
- Kjelsås (Oslo)
- Adresse
- Breidablikkvn. 12 C, 1167 OSLO
- Rase
- Katt
- Kjønn
- Hunn, sterilisert
- Pels
- Kort, tofarget
- Farge
- Hvit og sort
Beskrivelse av utseende og kjennetegn
Hun er kritt-hvit med sort hale, sort "hatt", og en firkantet sort flekk på venstre side. Veldig klare markeringer. Mellomstor og veier 5,4 kg.
Historie
Det er viktig at hun finnes fort, hun trenger medisinering. Grunnen til at hun var på Kjelsås var at hun nettopp hadde vært hos veterinær hvor hun var blitt bedøvet og hun måtte ha kontinuerlig tilsyn. Nå trenger hun smertestillende/betennelsesdempende medisin.
La Toya er en voksen katt på 5 år som bor på Nordstrand, men vi var på besøk i Midtoddvn. på Kjelsås da hun stakk av. Hadde akkurat fanget henne inn da en stor hund kom og bjeffet på henne, hvorpå hun klatret opp i nærmeste tre. Vi gjorde flere forsøk på å få henne ned, satte opp stige hun kanskje kunne gå ned m.m. Hadde også satt opp en kasse og i 02.00-tiden hørte vi hun hoppet i kassen og da hadde hun løpt forskremt bort før vi rakk ut til henne. Har lett i området men pga været har hun sikkert søkt ly fra regnet.
Hun er vant til å være ute, men kjenner ikke Kjelsås. Vi håper ikke at hun prøver å finne hjem til Nordstrand, og håper noen finner henne snart. Hun kan sikkert lokkes med mat og liker klapp på hodet men ikke rygg og mage da hun har vondt der for tiden.
Enden på visa
Miraklet skjedde! For en time siden besøkte jeg min datter som bor i området hvor min dyrebare La Toya forsvant for 5 dager siden. Hun hengte opp Dyrebars annonse og vi lette i regnvær uten hell. Ikveld var jeg på vei hjem fra min datter for n'te gang og fikk en følelse av at jeg måtte kjøre veldig sakte langs veien nær huset hennes, og kikket vemodig opp mot treet hvor hun først hadde vært i mange timer før hun hoppet ned og forsvant. Plutselig får jeg øye på en hvit katt som løper for harde livet langs en plen og da så jeg de synlige sorte kjennemerkene hennes, dette var pusen min! Jeg bråstanset bilen, hoppet ut og så det var ingen trafikk, så våget å rope på henne... Da løp hun over veien, hoppet på et gjerde - da sank hjertet mitt, tenkte at nå hopper hun over i en ny hage og forsvinner igjen... Jeg ropte en gang til, med gråtkvalt stemme, og da gjorde den lille frøkna en elegant piruett, satte seg ned og mjauet den vakreste hilsen. "Kom og løft meg i dine armer!" tror jeg hun sa! Kjøreturen hjem var laaaang, kunne ikke vente med å få henne tilbake... Nå ligger hun velfødd, medisinert, trygg og malende på favorittstedet sitt! Jeg er så takknemlig og gledestårene gir tåkesyn...
Mine ønsker til alle dere som savner et dyr er at dere blir like heldige som meg!