Connemara


Klassifisering:
Ponni, kategori 1 (140 cm - 148 cm) Ponni, kategori 2 (130 cm - 140 cm)
Høyde:
0 til 148 cm

Foto: Lene Haugland Jondahl

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Egnet til Dressur
Ikke egnet til Distanse
Egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Egnet til Sprang
Egnet til Feltritt
Ikke egnet til Western
Ikke egnet til Trav

Opprinnelse


Irland

Farger


Alle farger er tillatt med unntak av flekkete.

Gemytt


Snill, ærlig og modig .

Passer best for


Alle, også nybegynnere

Beskrivelse


Dette er Irlands eneste nasjonale rase, og connemaraen var tidligere en verdifull arbeidskompis for den irske bonden. Hvordan rasen oppsto er usikkert, men en teori er at den stammer fra skandinaviske ponnier som vikingene tok med seg over til Irland. Opp gjennom tiden har det blitt krysset inn andre raser som araber, berber, hackney, clydesdale, welsh, spanske hesteraser og engelsk fullblods. I tillegg har landskapet i Vest-Irland hvor connemaraen løp fritt vært med på å forme rasen. I de røffe omgivelsene var det kun de sterkeste individene som overlevde.

Connemaraen er på grunn av sin historie både sterk, robust og utholdende. Den passer like godt til voksne som til barn, og er derfor en perfekt hobbyhest for hele familien. Connemaraen er i tillegg en god konkurranseponni som hevder seg i toppen av de fleste ridegrener.

Første connemaraponnien kom til Norge i 1970 og det er økende antall av rasen her i landet, mye på grunn av import fra Sverige og Danmark.

Helse


Connemaraen er en hardfør ponnirase. Likevel er den, som alle ponniraser, genetisk disponert for tre ulike lidelser som man tror er knyttet til samme gen. Disse tre lidelsene er man- og halekløe, kronisk forfangenhet (en betennelsestilstand i hoven) og RAO - Recurrent airway obstruction (en luftveislidelse). Det er viktig å passe på at ponnien ikke blir fet da dette øker risikoen for forfangenhet ytterligere.

Kilder
Susan Hellum, Norsk Ponniavlsforening, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.