Dansk varmblod


Klassifisering:
Hest
Høyde:
161 til 171 cm

Foto: Sheila, Wikimedia Commons

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Egnet til Dressur
Ikke egnet til Distanse
Ikke egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Egnet til Sprang
Egnet til Feltritt
Ikke egnet til Western
Ikke egnet til Trav

Opprinnelse


Danmark

Farger


Alle rene farger

Gemytt


Godlynt, arbeidsvillig og intelligent

Passer best for


Dansk varmblod passer for alle, også nybegynnere. Konkurransehestene er ofte hetere og mer krevende å ri enn hobbyhestene.

Beskrivelse


Dansk varmblod ble opprinnelig kalt dansk sportshest og er en forholdsvis ny rase som fikk åpen stambok i 1960. Fredriksborgeren som ble avlet frem ved det kongelige stutteri i Fredriksborg dannet grunnlaget for rasen. Denne ble krysset med engelsk fullblod slik at man fikk en edel, men stor og sterk hest. Senere ble det også tilført blod fra andre europeiske raser som selle francais, trakhener og wielkopolski.

Avlen av dansk varmblod er systematisk og man har strenge kåringsmetoder for å sikre sunne hester med mot, styrke og gode ben, som kan gjøre det godt på konkurransebanen. En hingst må altså være kåret for å få lov til å brukes i avlen. Dette bedømmes på grunnlag av eksteriør og ulike tester avhengig av alderen på hingsten. I Danmark avholdes det årlig en hingstekåring i Herning som i tillegg til å være en måte å sikre avlen på også er et spektakulært show for publikum.

Til tross for at rasen er av de yngste varmblodsrasene som finnes, har den allerede gjort seg bemerket på verdensbasis. Dansk varmblod gjør det godt i dressur og andre disipliner som sprang og feltritt. Den norske varmblods ridehesten har mye dansk varmblods i seg, og det finnes mange danskregistrerte hester her i landet.

10. april 2012 ble dansk varmblod avdeling Norge dannet, for mer informasjon gå til Dansk Varmblod Norge

Helse


Ingen kjente genetiske lidelser

Kilder
Susan Hellum, Dansk Varmblod Norge, Dansk Varmblod, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.