Dartmoor ponni


Klassifisering:
Ponni, kategori 3 (107 cm - 130 cm)
Høyde:
0 til 127 cm

Foto: Herbythyme, Wikimedia Commons

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Ikke egnet til Dressur
Ikke egnet til Distanse
Egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Ikke egnet til Sprang
Ikke egnet til Feltritt
Ikke egnet til Western
Ikke egnet til Trav

Opprinnelse


Sørvest-England

Farger


Finnes i alle farger unntatt flekkete og prikkete

Gemytt


Snill, fornuftig og aktiv ponnirase

Passer best for


Alle, også nybegynnere. Spesielt god til barn

Beskrivelse


Dartmoorponnien er oppkalt etter regionen den opprinnelig er fra i Sørvest-England. Rasen er svært gammel og den er nevnt i skrifter så tidlig som i år 1012. Dartmoorponnien ble brukt som kløvhest til gruvene ble stengt og var også en god arbeidskamerat for bønder i England. Opp gjennom tiden har rasen blitt tilført mye annet blod, blant annet fra fullblodsaraberen, welshen og den engelske fullblodsen.

Først i nyere tid har det blitt gjort arbeid for å bevare den renrasete dartmooren. Den ble stambokført for første gang i 1899.

Den lille, vakre ponnien er hardfør og sterk. Den fungerer godt i de fleste konkurransegrener innen ridning og kjøring. Dartmoorponnien er spesielt god som førstegangsponni for små barn fordi den er smal over ryggen, er rolig og har lette bevegelser for barn å sitte på. I tillegg har den et godt temperament.

I dag lever det fortsatt rundt 5000 halvville dartmoorponnier i nasjonalparken Dartmooor i England. De har kontakt med mennesker, men det er ikke tillatt for besøkende å mate de. For å lese mer om dartmoorponniene her kan du gå inn på Dartmoor nasjonalparks hjemmeside

Helse


Dartmoor ponnien er en hardfør rase. Likevel er den, som alle ponniraser, genetisk disponert for tre ulike lidelser som man tror er knyttet til samme gen. Disse tre lidelsene er man- og halekløe, kronisk forfangenhet (en betennelsestilstand i hoven) og RAO - Recurrent airway obstruction (en luftveislidelse). Det er viktig å passe på at ponnien ikke blir fet da dette øker risikoen for forfangenhet ytterligere.

Kilder
Susan Hellum, Norsk Ponniavlsforening, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.