Dølahest

Opprinnelse

Gudbrandsdalen i Norge

Farger

Døahest finnes i fargene svart, brun, rød, borket (brun med lysere flekker), blå (skimmel) og gul

Gemytt

Snill, fornuftig og rolig

Passer best for

Alle, også nybegynnere

Beskrivelse

Den norske dølahesten har sin opprinnelse i Gudbrandsdalen og generelt på Østlandet. Det er den største av de norske rasene, og den er relativt ung, det hevdes at rasen ble skapt først på 1800-tallet fra de lokale arbeidshestene i Gudbrandsdalen.

Rasen ble tidlig påvirket av utenlandsk blod ved innkrysning av danske og tyske hingster, samt noe engelsk fullblod. Likevel var det, på starten av 1900-tallet, sterk innavl av dølahest, og dette førte til mange uønskede egenskaper og helseproblemer. Heldigvis ble det dette oppdaget tidlig, og det ble gjort mange tiltak for å unngå at problemet skulle utarte seg. For eksempel har dølahesten åpen stambok mot norsk kaldblodstraver slik at det i enkelttilfeller er mulig å hente genetisk materiale der.

Dølahesten ble tidligere brukt som arbeidshest på gården. Mye av dette arbeidet er i dag erstattet av maskiner, og hesten utgjør ikke lenger noen vesentlig del av landbruket. Mer sportslige/hobbypregete bruksområder for dølahesten er derfor under utviklingen, og hvert år arrangeres det NM i bruk av døl som omfatter brukskjøring, presisjonskjøring og diverse rideøvelser. Dølahesten er dessuten aktuell i turistnæringen til bruk ved rideturer over fjellet eller kjøring.

Dølahesten har et naturlig aktivt trav, og dette ble utnyttet for å skape den norske kaldblodstraveren på 1800-tallet. Mange bruker begrepene lettdøl og tungdøl, men dette er bare andre ord for kaldblodstraver og dølahest. For å lese mer om dølahesten kan du gå inn på hjemmesiden til Landslaget for Dølahest.

Helse

Dølahesten er disponert for draktbruskforbeining, det vil si at brusken rundt hovbeinet forbeines. Man ser også ofte tilfeller av sabelbein som vil si at knokkelen fra framkne og til hov er buet.