Fjording


Klassifisering:
Hest Ponni, kategori 1 (140 cm - 148 cm) Ponni, kategori 2 (130 cm - 140 cm)
Høyde:
135 til 150 cm

Foto: Wikimedia Commons

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Ikke egnet til Dressur
Ikke egnet til Distanse
Ikke egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Ikke egnet til Sprang
Ikke egnet til Feltritt
Ikke egnet til Western
Ikke egnet til Trav

Opprinnelse


Norge

Farger


Grå, raudblakk, ulsblakk, brunblakk, gulblakk

Gemytt


Robust, sterk, godlynt og villig. Kan være sta

Passer best for


Nybegynner

Beskrivelse


Fjordhesten er en av verdens eldste og reneste raser. Den kalles også for fjording, nordfjordhest eller vestlandshest, og har blitt et nasjonalsymbol for Norge.

Rasen har et særegent utseende med sin blakke pels og svarte stripe over ryggen. Denne kalles ål, og går også midt i manen, dette kalles midtstol. Det er vanlig å klippe manen til fjordingen slik at den får såkalt ståman. De ulike fargevariantene fjordingen kan ha kan du lese mer om her.

Fjordingen har i mange år vært en viktig del av gårsbruket her i landet, og fungert som en god arbeidskamerat både på åker og i skog. Den er en sunn og sterk hest med et stødig ganglag, og er derfor en utmerket turhest som også egner seg godt til terapiridning. Fjordhesten er meget allsidig og hvert år arrangeres NM for fjordhest hvor det konkurreres i ulike ride- og kjøregrener. For å kunne kåres til norsk mester må ekvipasjen, altså hest og rytter, konkurrere i dressur, sprang og kjøring. Annethvert år arrangeres det også Nordisk mesterskap for fjordhest.

Fjordingen regnes i dag som en utrydningstruet og bevaringsverdig rase grunnet det lave antallet avlshopper. Til tross for dette er fjordhesten ganske populær også utenfor de norske grenser. Det finnes omtrent 70.000 fjordhester i Europa, samt 6000-8000 fjordhester i USA, Canada og Sør-Amerika. I Norge er det omtrent 5500 eksemplarer. I Frankrike har det blitt dannet en ny rase, henson, på grunnlag av blant annet den norske fjordingen. Henson brukes blant annet til polocrosse.

Helse


Ingen kjente genetiske problemer. Lever ofte lenge.

Kilder
Susan Hellum, Norges Fjordhestlag, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.