Frieser


Klassifisering:
Hest
Høyde:
155 til 165 cm

Foto: Inger Adele Helseth

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Egnet til Dressur
Ikke egnet til Distanse
Egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Ikke egnet til Sprang
Ikke egnet til Feltritt
Ikke egnet til Western
Ikke egnet til Trav

Opprinnelse


Nederland

Farger


Svart

Gemytt


Snill, lærenem, godlynt

Passer best for


Passer for alle, også nybegynnere

Beskrivelse


Frieserhesten stammer fra Frieserland nord i Nederland, og regnes som Nederlands eneste innfødte rase. Frieseren er en kaldblodsrase med røtter tilbake til den nederlandske skogshesten. Under den spanske okkupasjonen ble rasen tilført spansk blod, og dette har gitt frieseren den staslige holdningen og det edle hodet. Senere ble rasen videre foredlet med orientalsk blod. Dette gjorde at frieseren selv ble populær å bruke til foredling av andre raser. Forfedrene til frieseren ble brukt av middelalderens riddere til kamp og det er nettopp riddere mange forbinder denne majestetiske rasen med.

Til tross for at rasen har vært populær opp gjennom tiden har frieserhesten holdt på å dø ut flere ganger, senest på starten av 1900-tallet. Heldigvis skjedde ikke dette, og fra midten av 1900-tallet økte interessen igjen for denne allsidige hesten.

I dag brukes den til hovedsakelig til dressur, kjøring, sirkus og show. I Norge finnes det rundt 300 frieserhester og det har også blitt opprettet en egen frieserforening. Denne samarbeider tett med frieserforeningen i Nederland.

Alle frieserhester er svarte, hoppene kan godtas å ha en liten hvit stjerne. I tillegg til fargen er frieseren kjent for sin lange bølgete man og silkeaktige hovskjegg - "hår på leggene". På grunn av sitt dramatiske utseende er frieseren en populær filmhest, og den har blant annet blitt brukt i "The Mask of Zorro" og "The Chronicles of Narnia".

Helse


Dette er en sunn rase. Det hevdes at frieserhesten er predisponert for dvergvekst og tilbakeholdt placenta (morkake)

Kilder
Susan Hellum, Norsk Frieserforbund, Friesian Crazy, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.