Kaldblodstraver

Opprinnelse

Norge

Farger

Brun i alle nyanser er vanligst, fulgt av svart og rød.

Gemytt

Livlig, villig og godlynt

Passer best for

Passer for alle, også nybegynnere. Man skal likevel ha i tankene at dette er en hest som er avlet for travløp.

Beskrivelse

Kaldblodstraveren er en av fire norske hesteraser (de andre er fjording, dølahest og nordlandshest/lyngshest), og er en lettere utgave av dølahesten, avlet fram for å få en raskere kjørehest.

Nettopp rasens kjøreegenskaper har gjort den mer populær enn de andre tre rasene, som alle står i fare for å forsvinne. Det jobbes iherdig fra mange hold for å øke populasjonen til våre norske hesteraser, men det er også knyttet en del myter til rasene som gjør dem mindre aktuelle for den jevne mann og kvinne.

For eksempel er fjordingens "image" knyttet til sledekjøring, fjell og bunad, noe som er romantisk og vakkert, men som oppleves mindre bruksvennlig for folk som skal kjøpe hest, påpekes det i en artikkel på nettstedet forskning.no.

Kaldblodstraveren ble fort en populær rase, både til transport og til travløp, da den så dagens lys på slutten av 1800-tallet. Veddeløp med kaldblodstraver ble innført i 1928, og i 1937 opprettet Det Norske Travselskap en egen stambok for rasen. I dag holdes det ukentlig travløp på de tolv travbanene som finnes i Norge.

Stamfaren til både dølahesten og kaldblodstraveren het Veikle Balder, han var selv en dølahest, men oldefaren var faktisk en fullblodshest.

Selv om kaldblodstraveren stammer fra dølahesten, regnes de to i dag som separate raser med hver sin avlsplan. Fra 1990 har det vært delvis felles avlsarbeid mellom den svenske og norske kaldblodstraveren. Kaldblodstraveren ligner veldig på dølahesten, men er større, og har tynnere bein.

En hest som skal gå travløp må være sertifisert, og avstamningen må være kontrollert ved såkalt blodtyping (DNA-testing). Dette gjøres for å unngå innslag av varmblodstraver, ettersom kaldblodstraveren generelt løper noe saktere.

Kaldblodstraveren tåler kulde godt, og utvikler tykk vinterpels. Den er rolig og har et godt lynne.

Det finnes rundt ti til tolv tusen kaldblodshester i Norge, av disse er nesten tre tusen aktive løpshester, resten brukes som oftest som hobbyhest, både til kjøring og ridning.

Helse

Kaldblodstraveren er disponert for draktbruskforbeining, det vil si at brusken rundt hovbeinet forbeines. Man ser også ofte tilfeller av sabelbein, en tisltand der knokkelen fra framkne og til hov er buet.