Quarterhesten
Hest Ponni, kategori 1 (140 cm - 148 cm) Høyde:
145 til 165 cm
Bruksområder
Opprinnelse
Virginia i USA
Farger
Alle rene farger, samt skimmel, borkete og gul er tillatt. Hvite hester med blå øyne og flekkete individer er ikke tillatt.
Gemytt
Rask, tøff og lettlært
Passer best for
Passer for alle, også nybegynnere
Beskrivelse
Quarterhesten er en liten, tøff og muskelsatt hest som ble avlet fram i Virginia på 1600-tallet. Hester av spansk avstamning som allerede fantes her ble krysset med importerte engelsk fullblod. Dette skapte en allsidig hest som kunne brukes som gårdshest, gjeterhest, samt ride- og kjørehest.
Navnet quarter fikk rasen på grunn av sin overlegenhet i veddeløp på distansen en kvart amerikansk mile (400 m).
American Quarter Horse Association ble dannet i 1940. Quarterhesten er i dag en svært poulær hest, og er en av de rasene det finnes flest av i verden. Rasen deles inn i to hovedtyper; kveghesten og løpshesten. Kveghesten er kort og mer kompakt med kraftige muskler. Løpshesten er en høyere og slankere utgave, og den ligner mer på den engelske fullblodshesten.
Quarterhesten brukes til alle former for westernridning, samt i engelske grener, som dressur og sprang. Den er i tillegg en ypperlig turhest. De senere årene har man igjen tatt opp tradisjonen med veddeløp over korte distanser for quarterhesten.
Helse
Quarterhesten er genetisk disponert for flere sykdommer. En av disse er muskelsykdommen hyperkalemisk periodisk paralyse (HYPP). I tillegg sees tilfeller av hereditary equine regional dermal asthenia (HERDA). Dette er en hudsykdom.
Andre muskellidelser man ser hos quarterhesten er Polysaccharide storage myopathy (PSSM) og malign hypertermi.
Quarterhesten er også genetisk disponert for en lidelse kalt white foal syndrome eller lethal white syndrome. Føll som blir født med denne sykdommen bør avlives kort tid etter fødsel. Hvis ikke vil de dø innen et par dager på grunn av komplikasjoner som følge av en underutviklet tarm.
Susan Hellum, Norwegian Quarter Horse Association, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.
Hester
A
Angloaraber Appaloosa Araber
C
Connemara Curly
D
Dalesponni Dansk varmblod Dartmoor ponni Dølahest
E
Engelsk fullblod Exmoor ponni
F
Falabella Fellponni Finsk hest Fjording Fredriksborger Frieser
G
Gotlandsruss
H
Haflinger Hannoveraner Holsteiner
I
Islandshest
J
Jysk hest
K
Kaldblodstraver Kaspisk hest Knabstruper
L
Lipizzaner Lusitano
M
Morgan
N
Nederlandsk varmblod (KWPN) New forest ponni Nordlandshest/ lyngshest Nordsvensk hest Norsk varmblod
O
Oldenburger
P
Paint horse Percheronhesten PRE hest - pura raza espanola
Q
Quarterhesten
S
Selle francais Shagyaaraber Shetlandsponni Shirehest Sportsponni Spotted ponni Svensk ardenner Svensk varmblod
T
Tinkerhesten Trakehner
V
Varmblodstraver (standardbred, amerikansk traver)
W
Welsh cob (seksjon C og D) Welsh mountain (seksjon A) Welsh ponni (seksjon B) Wielkopolski, polsk varmblod