Selle francais


Klassifisering:
Hest
Høyde:
158 til 173 cm

Foto: Nora Eriksen

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Egnet til Dressur
Ikke egnet til Distanse
Ikke egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Egnet til Sprang
Egnet til Feltritt
Ikke egnet til Western
Ikke egnet til Trav

Opprinnelse


Frankrike

Farger


Alle rene farger

Gemytt


Intelligent, energisk, letthåndterlig

Passer best for


Passer for alle, også nybegynnere, men konkurransehestene er ofte hetere og mer krevende å ri enn hobbyhestene.

Beskrivelse


Den franske ridehesten kalles av sine landsmenn "le Cheval de Selle Francais", og den er Frankrikes viktigste sportshest. Grunnlaget for rasen ble dannet på 1800-tallet ved at engelsk fullblods- og halvblodshester ble krysset med stedsegne raser i Frankrike. Resultatet ble forløperne til den franske traveren og den franske ridehesten. Etter andre verdenskrig ble det så krysset inn blant annet engelsk fullblod, araber og angloaraber, og rasen Selle Francais var skapt.

Selle francais er en pen hest å se på, den har fjærende bevegelser og et spesielt talent i sprang. Den gjør det også godt i andre disipliner som dressur og feltritt.

Den første stamboken ble dannet i 1965, og strukturert avl har gitt rasen flere gode prestasjoner på konkurransebanen. Hestene graderes etter både egen suksess og etter avkommenes suksess. Denne graderingen er delt inn i tre: 30% av graderingen går på hestens sprangteknikk, mot og balanse, 40% går på hestens bygningstrekk og de resterende 30% avhenger av hestens bevegelser i alle tre gangarter.

Baloubet De Rouet er en av de mest kjente franske ridehestene opp gjennom tiden. Han vant tre verdensmesterskap i sprangridning på rad (1998-2000) og tok sølv i OL i 2004.

Helse


Selle francais er en sunn rase. De utvikler seg ofte noe sent og vokser gjerne fortsatt når de er 5 år gamle.

Kilder
Susan Hellum, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.