Shagyaaraber


Klassifisering:
Hest
Høyde:
150 til 163 cm

Foto: Mestre Gibaud, Wikimedia Commons

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Egnet til Dressur
Egnet til Distanse
Egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Egnet til Sprang
Ikke egnet til Feltritt
Ikke egnet til Western
Ikke egnet til Trav

Opprinnelse


Ungarn

Farger


Skimmel, brun, rød, sort (Hovedsakelig skimmel)

Gemytt


Villig, modig, våken og omgjengelig

Passer best for


Passer for alle, også nybegynnere

Beskrivelse


Shagya-araberen ble avlet fram i Ungarn fra araberhesten og ungarsk varmblod for ca 200 år siden. Målet var å utvikle en modig og fryktløs kavalerihest. Den organiserte avlen startet i 1788 med det keiserlige stutteri Babolna som hovedstutteri. Ved stutteriet måtte hestene gjennomgå mange og harde tester, både i ridning og kjøring for å bevise sine bruksegenskaper.

Shagya-araberen er større og kraftigere enn araberen, men ligner ellers mye. Som renrasede arabere har shagya-araberen 17 ribbein, 5 lendevirvler og 16 halevirvler, i motsetning til andre hesteraser som har 18 ribbein, 6 lendevirvler og 18 halevirvler.

Shagya-araberen er en god ride- og kjørehest og den har blitt brukt mye til foredling av blant annet tysk varmblod. Svært mange av de store konkurransehestene i sprang og dressur har innslag av shagya-araber i seg. Dette gjelder for eksempel den kjente sprangrytteren John Whitakers hest Milton og ikke minst dressurhesten Rembrandt som sammen med sin rytter vant 4 OL-gull.

De første shagya-araberne kom til Norge i 1972 og i 1985 ble det dannet en egen shagyaavdeling i Norsk Araberhest Forening (NAHF). Shagyaavdelingen har rundt 100 registrerte hester i dag. Det finnes 3-4000 shagya-arabere på verdensbasis.

Helse


Skimlede hester er disponert for hudlidelser som blant annet hudkreft.

Kilder
Susan Hellum, NAHFs Shagya avdeling, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.