Svensk varmblod


Klassifisering:
Hest
Høyde:
162 til 170 cm

Bruksområder


Egnet til Hobbyridning
Egnet til Dressur
Ikke egnet til Distanse
Ikke egnet til Kjøring med vogn
Ikke egnet til Galopp
Egnet til Sprang
Egnet til Feltritt
Ikke egnet til Western
Ikke egnet til Trav

Opprinnelse


Sverige

Farger


Finnes i alle rene farger

Gemytt


Godlynt, arbeidsvillig og intelligent

Passer best for


Passer for alle, også nybegynnere, men konkurransehestene er ofte hetere og mer krevende å ri enn hobbyhestene.

Beskrivelse


Svensk varmblod er en av de eldste varmblodsrasene som finnes. Rasen ble dannet på 1700-tallet ved å krysse importerte hester med stedsegne. De importerte var hovedsakelig spanske og friesiske hester, og målet var å skape en sterk og god kavalerihest. På 1800-tallet ble deretter andre raser som araber, engelsk fullblod og trakhener krysset inn og grunnlaget for den moderne svenske varmblodsen var lagt.

I starten ble den svenske varmblodsen avlet fram til bruk i kavaleriet. Den første stamboken ble laget i 1874, og foreningen for svensk varmblod ble dannet i 1928. I dag har foreningen rundt 3500 medlemmer og det fødes årlig rundt 3000 svenske varmblodsføll i Sverige. Rasen har dessuten påvirket norsk varmblod fra starten av.

Foreningen for svensk varmblod har som visjon å være blant de beste i verden når det gjelder å produsere sportshester. De ønsker at svensk varmblod skal være førstevalget til alle svenske ryttere uansett nivå. Du kan lese mer om foreningens arbeid, mål og visjoner på deres hjemmeside her

Svensk varmblod er annerkjent på den internasjonale konkurransebanen, og gjør det godt i disipliner som sprang, dressur og feltritt. Hingsten Briar 899 var for eksempel verdens høyest rangerte dressurhingst syv år på rad.

Helse


Den svenske varmblodsen har ingen kjente genetiske lidelser

Kilder
Susan Hellum, Avelsföreningen för Svenska Varmblodiga Hästar, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.