Tinkerhesten
Hest Ponni, kategori 1 (140 cm - 148 cm) Ponni, kategori 2 (130 cm - 140 cm) Ponni, kategori 3 (107 cm - 130 cm) Høyde:
128 til 170 cm
Bruksområder
Opprinnelse
Storbritannia
Farger
Alle farger tillatt unntatt blåøyd hvit. Ofte tofargede.
Gemytt
Trygg, rolig og snill. Arbeidsom og villig.
Passer best for
Alle, også nybegynnere
Beskrivelse
Tinkerhesten forbindes som oftest med sigøynere, og det var nettopp de som avlet opp tinkeren i Storbritannia for lang tid tilbake. Rasen går under mange navn - irish cob, coloured cob, gypsy horse/cob, romany horse, gypsy vanner. Her i Norge kalles den hovedsakelig for tinkerhest.
Tinkeren er en gammel hestetype, og selv om rasens historie er relativt ukjent vet man at innkrysning fra blant annet clydesdale, shire, fell og connemara har påvirket rasen. Sigøynerne avlet på kvaliteter som styrke, lynne og farge. De ville ha en trygg kjørehest til å trekke husvognene med, i tillegg kunne tinkeren ris av både barn og voksne.
Tinkeren finnes i mange ulike størrelser fra en ponnitype til de største hestene på 170 cm. I dag brukes tinkerhesten mye som familie- og allroundhest. Den er en flott turhest, kløvhest, westernhest og kjørehest. Tinkerhesten kan også brukes i dressur og lavere klasser av sprang. Den er dessuten mye brukt i terapiridning.
I Norge finnes det i dag rundt 500 tinkerhester.
Tinkerhesten er den dag i dag fortsatt et symbol på sigøynerfolkets styrke.
Helse
Tinkerhesten har mye hovskjegg. Det er derfor viktig å passe på at den ikke blir stående med mye gjørme i hovskjegget da dette kan gjøre at hesten lettere får mugg. Mugg er en sopp som angriper det øverste, og i mer ekstreme tilfeller, dypere lag av huden.
Susan Hellum, Norsk Tinkerforening, Horse Health Questions, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.
Hester
A
Angloaraber Appaloosa Araber
C
Connemara Curly
D
Dalesponni Dansk varmblod Dartmoor ponni Dølahest
E
Engelsk fullblod Exmoor ponni
F
Falabella Fellponni Finsk hest Fjording Fredriksborger Frieser
G
Gotlandsruss
H
Haflinger Hannoveraner Holsteiner
I
Islandshest
J
Jysk hest
K
Kaldblodstraver Kaspisk hest Knabstruper
L
Lipizzaner Lusitano
M
Morgan
N
Nederlandsk varmblod (KWPN) New forest ponni Nordlandshest/ lyngshest Nordsvensk hest Norsk varmblod
O
Oldenburger
P
Paint horse Percheronhesten PRE hest - pura raza espanola
Q
Quarterhesten
S
Selle francais Shagyaaraber Shetlandsponni Shirehest Sportsponni Spotted ponni Svensk ardenner Svensk varmblod
T
Tinkerhesten Trakehner
V
Varmblodstraver (standardbred, amerikansk traver)
W
Welsh cob (seksjon C og D) Welsh mountain (seksjon A) Welsh ponni (seksjon B) Wielkopolski, polsk varmblod