Welsh cob (seksjon C og D)
Hest Ponni, kategori 1 (140 cm - 148 cm) Ponni, kategori 2 (130 cm - 140 cm) Ponni, kategori 3 (107 cm - 130 cm) Høyde:
0 til 0 cm
Bruksområder
Opprinnelse
Wales
Farger
Alle farger er tillatt med unntak av flekkete.
Gemytt
Livlig, lærenem, godlynt.
Passer best for
Passer for alle, også nybegynnere
Beskrivelse
Welsh ponnien kommer opprinnelig fra fjellområdene i Wales og er en av de fire eksisterende welsh-rasene. Allerede 1600 f.Kr. fantes det ponnier i Wales. Dette var forfedrene til welsh-rasene, og man så ponnier av welshtype så tidlig som i middelalderen.
Den første stamboken for welsh-rasene ble dannet i Storbritannia i 1901, og de fire ponnitypene deles inn i seksjoner på grunnlag av størrelse og type. De fire ulike seksjonene er welsh mountain (seksjon A), welsh ponni (seksjon B), welsh ponni av cobtype (seksjon C) og welsh cob (seksjon D).
Opp gjennom tiden har welsh-rasene blitt brukt til mange ulike formål, deriblant som kavalerihester, gårdshester og som gruveponnier hvor de transporterte kull.
Welsh cob kalles ofte for verdens beste ride- og kjøreponni. Den stammer fra welsh mountain, men er større og sterkere. Welsh coben ble opprinnelig avlet fram for å bli brukt til å trekke tømmer, jobbe i skiferbrudd og på andre måter være en god arbeidshest. Den er hardfør og aktiv.
Man deler welsh coben inn i to undergrupper, eller seksjoner. Seksjon C kalles også for welshponni av cobtype. Den er maks 137 cm høy i mankehøyde. Seksjon D har ikke noen maks grense for hvor høy welsh cob kan være, men blir den over 148 cm kan den ikke lenger klassifiseres som ponni og heller ikke starte i konkurranser for ponnier.
Welsh cob har et naturtalent i sprangridning, og sees ofte på sprangbanen. Den er dessuten en ypperlig kjøreponni. Fordi den er så allsidig fungerer den ofte godt som familiehest. Welsh cob seksjon D er dessuten kjent for sitt spektakulære trav som er et resultat av krysning med rasen norfolk roadster.
Helse
Welsh cob er, som alle ponniraser, genetisk disponert for tre ulike lidelser som man tror er knyttet til samme gen. Disse tre lidelsene er man- og halekløe, kronisk forfangenhet (en betennelsestilstand i hoven) og RAO - Recurrent airway obstruction (en luftveislidelse). Det er viktig å passe på at ponnien ikke blir fet da dette øker risikoen for forfangenhet ytterligere.
Susan Hellum, Norsk Ponniavlsforening, bøkene Hesten i vår tid (Tun Forlag) av H. K. Dahle, H. P. Eriksen, S. Hellum, K. Hustad, B. Iversen, T. Knævelsrud, T. Kvam, H. Nybråten, R.H. Pedersen, V. Thune, O. Vangen, og Våre hester (Tun Forlag) av Deborah Frowen, og Hester, 100 rasers opprinnelse og særtrekk (Aschehoug forlag) av M. C. Harris og N. J. Swinney og nettstedene Wikipedia.org, Store Norske leksikon og Animal-world.
Hester
A
Angloaraber Appaloosa Araber
C
Connemara Curly
D
Dalesponni Dansk varmblod Dartmoor ponni Dølahest
E
Engelsk fullblod Exmoor ponni
F
Falabella Fellponni Finsk hest Fjording Fredriksborger Frieser
G
Gotlandsruss
H
Haflinger Hannoveraner Holsteiner
I
Islandshest
J
Jysk hest
K
Kaldblodstraver Kaspisk hest Knabstruper
L
Lipizzaner Lusitano
M
Morgan
N
Nederlandsk varmblod (KWPN) New forest ponni Nordlandshest/ lyngshest Nordsvensk hest Norsk varmblod
O
Oldenburger
P
Paint horse Percheronhesten PRE hest - pura raza espanola
Q
Quarterhesten
S
Selle francais Shagyaaraber Shetlandsponni Shirehest Sportsponni Spotted ponni Svensk ardenner Svensk varmblod
T
Tinkerhesten Trakehner
V
Varmblodstraver (standardbred, amerikansk traver)
W
Welsh cob (seksjon C og D) Welsh mountain (seksjon A) Welsh ponni (seksjon B) Wielkopolski, polsk varmblod