Perser

Atferd/gemytt

En hengiven, rolig og vennlig katt. Typisk innekatt, sosial og lavmælt. Den er vennlig både mot barn og mot andre kjæledyr. Den liker seg sammen med mennesker, og bør ikke holdes for lenge for seg selv. Den er svært intelligent og tilpasser seg godt miljøet den er i.

Perseren er ikke katten som klatrer i gardinene, men elsker å ligge på fanget eller i sofaen og kose seg. Katten legger gjerne sin elsk på noen få personer, og er ellers skeptisk til fremmede.

Pelsstell

Pelsen er lang og silkemyk med tett og fin underpels. I full pels har den en rikelig utviklet krave og tufser mellom tærne. Pelsen krever daglig ettersyn. Er det en ustillingskatt må katten vennes til bading og føning fra den er liten.

Farger

I 1970 var det bare 18 fargevarianter registrert. I dag er rasen godkjent i over 480 fargevarianter.

Beskrivelse

En av de første rasekattene som ble stambokført. Perseren har en kort og kraftig kropp på lave og tykke ben. Katten bærer preg av korte linjer og rundeformer. Store runde og åpne øyne. Små, runde og lavt satte ører. Lave og tykke ben med store runde poter. Hode er bredt med rund skalle og panne. Nesen er svært kort, nesepeilet er bredt pg åpent. En velbygget underkjeve, et godt hakeparti. Og en kort og velpelset hale.

Historie/opprinnelse

Perser som rasekatt har eksistert i over 125 år, men opprinnelsen er ukjent. Navnet henspiller på Persia, dagens Iran, der lignende katter lever, men dagens perser sies å være europeisk ættet, og ikke ha noen genetisk forbindelse til katter i Asia.

Perseren ble godkjent i Storbritannia tidlig på 1900-tallet.

Sykdom

Perseren er en såkalt brachycephalisk rase, som er en betegnelse som brukes om både katter og hunder med en kortere hodeskalle enn vanlig. Dette gir dyrets ansikt og nese et inntrykt utseende. Ettersom bena i ansiktet og nesen er for korte, vil anatomien og forholdet mellom ben og bløtvev gi dyret ulike helseproblemer, spesielt i forhold til pusten.

Dette er en velkjent plage for kortsnutede hunder som bulldogs og mops, og i katteverdenen er det rasene perser, himalaya og burmeser som er typiske brachycephaliske.

Da BBC i dokumentaren Pedigree Dogs Exposed (oversatt; stamtavle-hunder eksponert) viste hvordan hundeoppdrettere i en årrekke har avlet frem brachycephaliske raser til å bli mer og mer kortsnutede, og viste hvilke store, alvorlige helseproblemer dette fører til, ble det også rettet søkelys mot oppdrettere av brachycephaliske katteraser. Perseren ble blinket ut som en av rasene med de største helseplagene knyttet til den flate skallen.

Det er spesielt dyrevernorganisasjoner og veterinærer som er pådrivere for å få endret rasestandarden, og gjøre kattens snute lenger, og mer opprinnelig. Enkelte oppdrettere jobber bevisst for å gi katten lengre snute og skalle.

Den flate skallen gir også diverse øyeproblemer så som rennende øyne som følge av tette tårekanaler og vrengte øyelokk.

Nyresykdom og tilbakeholdte testikler, fortykket hjertevegg og hyppighet av dødfødsler er andre kjente helseproblemer.